De kommer syklende mot meg idet jeg går mot postkassa for å hente dagens post. Jeg smiler;
«takk for invitasjonen ! Kommer gjerne i bursdag» sier jeg til henne som fyller fem og har invitert.
Hun smiler til meg. «Jeg gleder meg, legger jeg til.»
Broren hennes smiler og sier med tindrende øyne; «jeg gleder meg for ho.»Og jeg forstår han
mener ; jeg gleder meg på hennes vegne. Eller var det det? Det var noe mer. Det var ikke
setningen vi så ofte sier automatisk vi voksne; jeg er så glad på dine vegne.
Det var en barnlig, dyptfølt oppriktighet som med inderlighet gledet seg over søsteren som skulle
feire bursdag. Ingen lettvint setning, men en dyptfølt bemerkning fylt av en uselvisk kjærlighet til
sin søster og en glede over at hun nå skulle feires.
Blir vi noengang slik igjen? At vi kan glemme oss selv og være helt tilstede i den andres lykke?
Uten brodd av misunnelse?
Jeg betrakter de to. Begge stråler av forventning. Den ene fordi hun selv skal feires. Den andre
fordi han «gleder seg for ho».
Når gjorde jeg det sist? Gledet meg oppriktig over en venns lykke- hva det enn måtte være. En
ferie , et bryllup, en jobb, en positiv tilbakemelding? Som ikke gjelder meg. Men en annen ?
Når var gleden udelt glede uten brodd? Uten; det kunne jeg gjort bedre, jeg hadde en flottere
ferie, det selskapet manglet mye? Istedenfor å lytte til en annens opplevelse og glede meg over
den?
Barn- de er så ofte våre viktigste læremestre. Å lære «å glede seg for ho» er å øve på den kunsten
å sette seg selv i bakgrunnen og den andre i fokus. Det er en bevisstgjøring om at når gleden
deles på denne måten blir den virkelig dobbel . Og livet blir rikere.
«Noen hevder at relasjoner aldri står stille, og at vi enten er på vei mot hverandre eller fra
hverandre». skriver Kirsti MacDonald Jareg i tidskriftet Psykilogksk.no (25.11 2014)
«Måten vi svarer på når andre deler stolte øyeblikk og gode nyheter, er avgjørende for relasjonene
våre», skriver hun videre.
«ARC(Active, constructive responding)
bygger på forskningen til Shelly Gable, professor i psykologi ved Universitetet i California. Hun
peker på at måten vi svarer på når andre deler stolte øyeblikk eller gode nyheter, er avgjørende for
relasjonene våre. Vi vil enten undergrave eller styrke dem, avhengig av om vi reagerer destruktivt
eller konstruktivt.»
Vi vet alle at det er viktig å dele sorg og vonde opplevelser i livet med andre. Like viktig som det er
at vi deler og feirer hverandres små og store triumfer. De bygger solide, robuste relasjoner.
Å virkelig « glede seg med ho» vil da være å respondere begeistret og interessert slik denne
broren gjorde. Dette er noe vi alle kan øve oss på. Jeg tror det er dette som menes når det kjente
ordtaket siteres: Delt sorg er halv sorg . Delt glede er dobbel glede.